Stikkordarkiv: blodspor

En vakker herremann i smoking har inntatt Syrinstua

Og Prima er storfornøyd. Endelig noen en kan leke med på soverommet kl 02, på natta, vekke matmor kl 05 på morgenen. I heftig kamp om hvem som skal kose matmor først…. For å si det slikt- det er mye ruff love på soverommet for tiden……..

Eller hvor mye bedre maten smaker hvis noen andre kanskje kan stjele den…. Eller lekene som vi ikke har sett på de siste månedene. Og den fine kurven er jo faktisk supergod å ligge i, hvert fall hvis Jeppe har lyst til å ligge der….
Og ute er det jo alltid bedre å være to, sitte på trappa å glo som et gammelt ektepar, og kommenterer det som skjer i gata. Det er jo alltid masse fine lukter når vi skal gå tur, og alle må luktes på sammen.

Vel inne igjen er det på tide å trene rotrening, det er ganske gøy sier Prima- og det sier seg jo selv at det blir det alt for gøy. Men vi trener, jada!!!
De er jo søte der de ligger å sover( tilslutt) og promper i kor, og snorker som to eldre herremenn.

Det er kos med to hunder, men merker at Prima har sine ting som skal jobbes med. Hun er litt eiegod( hjelper ikke at Jeppe sliter med det samme), og hun får litt tette ører gitt. Men det er tydelig at hun trives med å ha en til her, og godt er det for jeg har jo en hemmelig drøm om en maskot en gang.

Det eneste de ikke fungere i er lek. Jeppe elsker å løpe fort, jage, og knøvle. Det liker ikke Prima hun blir usikker, og svarer. Jeppe knøver fordi han mener, hun løper for fort. Er ikke bare bare å være blanding av Bc/Whippet. De kan heller ikke leke med gjenstand, for Jeppe blir sur hvis han ikke får ha leken.
Men eller fungerer de fint sammen.

Ellers har vi vært på tur med Ari igjen, veldig koselig å se han igjen, det kommer bilder etterhvert- kamera mitt er indisponert for en tid.
Vi har møtt oppdretter, og tror hun var fornøyd med lille mynten.
Vi har trent rally, lydighet og triks- og hun elsker jo å trene, så her går det fremover.
Snart begynner vi på blodspor igjen, vi har meldt oss på kurs, og innetrening(håper vi kommer med), og vi skal kanskje på kurs i oktober.
Lotus og Prima har møttes flere ganger, og storkoser seg sammen- de sliter like mye med varmen begge to stakkars.
Prima er særdeles glad for at høsten kommer med kaldere vær.
Snart er Prima 1 år, og den dagen skal feires!!!!! Vi har planer om hunde bursdag, gaver, kake og ballonger. Blir spennende å se hva lille mynten mener om alt det. Ho synes vel det er fantastisk- den lille partysvensken min.

Det er utrolig hvor fort tiden har gått, og hvor enkelt hun har glidd inn i livet mitt. Fine lille gullmynten.

Nå har jeg to anklagende hundefjes med ivrige øyne som synes vi skal komme oss ut på tur- så TUR blir det NU.

Hvordan ståa er på rallylydighet og spor

Greit med en liten oppdatering på hur ståa er.

Rally lydigheten synes vi er gøy. Og jeg koser meg med at det er såpass «useriøst» og avslappet stemning. Merker at hun koker litt fort, og blir faktisk bedre jo lengere vi går, og jo flere baner hun får trent på. Siste delen av banen går som regel veldig greit:)

Det vi må jobbe med er:
KONTAKT- hun detter for fort ut
Snusing- blir tidevis mye snusing blanding av demping og mye lukter. Jeg er utrolig lite flink til å ta ho ut i miljøet og la ho snuse seg ferdig før vi begynner. Det må jeg bli flinkere til. Jeg forlanger jo faktisk at hun skal gå ut i et ukjent miljø med utkjente utfordringer og klare alt.
Momenter: De er ikke gode nok, men du hvor fort hun tar det!! Men må sikre de momentene vi kan skikkelig- og gjøre det med mer utfordringer. Men vi må få inn flere momenter og sikre de bedre. Men utrolig kjapt ho tar ting. Og ho elsker å bli utfordret
Hun er kjempesosial og nysgjerrig, finnes ikke redd eller nervøs- deilig.
Vi har mye å jobbe med, men ho er herlig å jobbe med. Men kjenner at hun er i ungdomstida:)

Blodspor:
Vi har nå gått fire blodspor- og det er tydelig at hun trenger MASSE MER trening.
I dag gikk hun i et helt ukjent terreng, gress, mye vekster, sandbunn, strandkant og skog. Mye forskjellig på en gang. Og det pøsregnet, og hadde regnet siden sporet ble lagt. Sporet var 300 meter langt, med vinkler og avhopp. Ho gikk alle vinklene, men gikk forbi avhoppet. Hun slet i dag, både med å følge sporet, mister konsentrasjon(enten sliten, eller distraksjon) Hun reagerte på en utedo med plater som lagde lyd, ho falt ut når hun så vann( hm det burde jeg ha gjettet), og hun datt ut sånn i ny og ne. Men når hun var på så gikk hun konsentrert, og sakte. Med nesa godt nedi sporet.
Kløven har lite verdi for ho, jeg gir i tillegg til godbiter og lek med kløv- masse kos. Men vil gjerne høyne verdi på kløv- noen ideer?
Så jeg må gå flere spor, og Prima trenger flere spor, masse flere spor.

Så alt i alt har vi noe å jobbe med, og godt er det!!!!
Ho storkoser meg på tur med venner, vi må dog jobbe litt med bølleadferd særlig med hunder som ikke har så mye bestemte meninger- for de som har de så er hun rektig så lydhør:)
1396735300341

1387968519422

Selvkontroll for hund og eier

Jeg innrømmer det- jeg er ikke noen perfekt hunde eier. Og selv om jeg vet at det er helt og holdent min skyld at veggen røk, og at Prima ikke vet at slikt ikke er lov. Men jeg kjenner jeg er ganske sur for det allikavel. Og jeg stoler liksom ikke på henne som jeg gjorde før dette. Jeg passer på henne som en hauk.

Det hjelper ikke at hun tydeligvis er inne i en eh litt eh «stresset» periode igjen. Eller som andre  retriever eiere sier: en sånn veldig lykkelig og entusiastisk periode:) Og jeg vet jo at de andre valpene min har vært gjennom det samme- har bare glemt det.

Nå har hun øket stresspiping på tur igjen, og hun er generelt veldig på. UTE. Inne får hun ikke lov, jeg nekter henne å jasse seg opp- der skal det være ro.

Så i dag skulle vi til Assev å gå blodspor, og merket tidlig at hun var PÅ. Så det ble en tur før vi ble sosiale for å gå henne ned litt. Det ble streng tur med nulltoleranse for draing i bånd, piping og hopping. Prima ble sliten i det lille hodet sitt for tenk. ER slitsomt med så mange regler, og å ha så selvkontroll- og eier måtte ha litt selvkontroll for å ikke røkke og kalle gullungen sin for en j»»»»la padde…………. Så vi måtte øve litt begge to…….

Så ble det litt sosialisering for den tobente, og så plutselig var det blodspor- og jeg var ikke forberedt- så da ble det hele litt hu og hei. Og det fungere ikke så godt med litt hete Primajenter- så da ble det kenguruhopp og hvining herfra til sporstart. HURRA- og matmor måtte jobbe med å ikke si stygge ord igjen……

Så mens blodleggeren gikk det andre sporet( vi var to som gikk med samme sporlegger) Så da måtte vi vente- og ikke nok med at lille Prima ikke er så god på venting- det viste seg jo at den tobente var heller ikke særlig god på akkurat den saken. Sa då måtte vi jobbe litt med det også:)

Så da trente vi ro- for å roe ned «ikkefungerende» hjernen til Prima. Og det virket- en stund. Så ble lille Prima lei og begynte å ule. Da fant den tobente med litt dårlig tålmodighet ut at vi like godt kunne trene litt lydighet- så da gjorde vi det. OG det gikk jo sånnn eh, vilt og heftig for seg- så då måtte vi avslutte før tålmodigheten til den tobente forsvant helt…….

Heldigvis kom sporleggeren før den tobente bare forlot gullungen i skogen…..( hadde ikke gjort det)

Og det var første gang jeg skulle gå med Prima- og jeg hadde sett for meg en rolig sportur med en litt forsiktig valp- vel det begynte sånn- og så gikk det litt mer i hu og hei igjen. Og med en litt heftig valp, og en matmor med dårlig balanse, stressa, og et drittterreng, med steiner, røtter og nedfallstrær- phu. Men bikkja gikk ho- det bare gikk litt mye. Dessuten var sporlegger veldig fornøyd for ho gikk tydeligvis på vilt også( det var vel ikke jeg like fornøyd med). Men alt i alt så lært vi vel litt begge to denne dagen om selvkontroll og sånn- så får vi se om vi husker det. Skakke være lett å være oss!!!