Stikkordarkiv: konkurranser

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

What goes around, comes around

Et kjent ordtak som jommen har sin sannhetsgestalt.

Dette er tanker og grublerier jeg går igjennom etter foredraget med Wergård.

Hvordan oppfører vi oss på treninger og stevner.

Siden jeg skal tenke gjennom aspektene ved trening, så var dette et av de punktene jeg ble sittende og gruble på.

Hvordan oppfører jeg meg på stevner og trening- hvordan blir jeg oppfattet av andre?

Er jeg villig til å hjelpe?

Ja, det er jeg. Men jeg er også redd for å ikke ha nok kunnskap til å egentlig gi hjelp.

Men hjelp kommer jo i mange fasonger. Jeg og Prima er nok ganske gode på forstyrrelser- altså forstyrre andre;)
Så kommer til det jeg synes er vanskelig.

Er jeg flink til å be om hjelp, og er man flink til å tilby hjelp.?

IMG_4356

Hvordan er jeg på stevner- ser jeg andre?

Hva hvis jeg gjør det bra, og andre gjør det svært dårlig- og det fører til at jeg vinner eller får en bedre plassering?

For det første jeg er svært uvant med å gjøre det bra på stevner.

Jeg føler med alle som sliter, for jeg kjenner følelsen så inderlig godt. Og det gir meg ingen glede å slå de. Jeg får bare vondt for de det går så dårlig for de.

Men dette er kanskje slik det er for alle. Man sitter på stevner, det er mange folk. Man sitter gjerne sammen med noen man kjenner, man følger med, klapper, kjadder osv.  Men man får ikke pratet med alle, får ikke gratulert de som gjorde det bra osv. Godt vi har fjeseboka så en kan gi LIKES i ettertid:) Og før jeg selv skal i ringen er jeg dårlig til å se andre, jeg er for opptatt med mitt.

Og det skal sies, jeg synes folk på stevner har vært utrolig flink til å støtte hverandre, masse klapping  og heiing. Det er gøy. Selv merker jeg lite til det når jeg er i bobla.

IMG_4291

Det som kan slå beina under meg er, hviskingen. Den som du hører, men det er ikke meningen at du skal høre den.( og dette er like mye erfaringer fra utstillingsringen og andre stevneformer oppigjennom årene- det skjer overalt)

Den som ormer seg inn, og setter en liten tvil.

Gjorde jeg det virkelig bare bra, fordi banen var lett, lysforholdene var gode, jeg hadde mer tid til å trene, dommeren kjente meg, jeg hadde hund fra kjent oppdretter, jeg hadde dyrere utstyr, mer penger, bedre handler osv. Lista er lang, og den kommer alltid til å være der. Dette kommer alltid til å skje.

Jeg må jobbe med å tro på at det jeg gjorde var bra, og bra nok. Jeg ble dømt sånn ble det!!!

IMG_4361

Wergård sa noe viktig:

Man blir bedre av å trene med de som er gode/best.

Så jeg må trene med folk som hjelper meg til å bli bedre, støtter meg til å bli bedre og gjør meg bedre- og sånn må jeg også være igjen.

Litt grublerier fra meg, og noe jeg kan gå tilbake til å lese på.

 

 

 

Hva er mitt ansvar?

IMG_6342

Hva er mitt ansvar ovenfor hunden på en konkurranse eller trening. Enda viktigere på konkurranse.

At hunden skal prestere sitt beste:

Da må den være luftet, matet(kanskje ikke matet, hva fungere best for din hund) den føler seg trygg enten i bilen, buret eller ved dine føtter.

At den vet hva som forventes av den, det øker trygghet både hos mennesker og dyr. At vi oppfører oss likt, og det er her jeg sliter. Jeg er så forandret på konkurranse at jeg ødelegger for Prima. Fordi jeg er nervøs.

Da har man to ting man kan gjøre:

  1. Man kan jobbe med seg selv, mentalt og fysisk. Utfordre seg selv i settingen, jobbe med hva som trigger nervøsiteten, hva som utløser det hele osv.
  2. Man kan vel for fader bare lære bikkja at du skal prestere okke som jeg oppfører meg. Jeg mener: de bikkjene klarer det utroligste, men IKKE DET lissom?

Jeg har vel innsett at størstedelen av ansvaret faller på meg, men at jeg kan også etter mer trening og konkurranse kanskje forvente at Prima tenker: åh ja nå stinker mamma, har skjelvende knær, peser som et bulldog og har høy skjærende stemme- da får jeg bare gjøre som det jeg får beskjed. For det skjer noe gøy til slutt.

Så hvis mitt ansvar er Prima å hennes behov-hvilke ansvar har jeg for meg selv?

  • Jeg kan være så godt forberedt som jeg kan, trent nok på de øvelsene vi skal igjennom, vite at det sitter i flere situasjoner og miljøer.
  • Jeg kan ha trent med folk som hjelper med, støtter meg, heier på meg og lager et miljø sammen med meg for å lykkes- omgi meg med rette folk
  • Jeg kan passe på å ha med de fysiske tingene jeg trenger, utstyr, klær, penger osv.Det hjelper ikke på nerver og lysten til å konkurrere hvis du sitter i sludd i altfor lite klær.
  • Jeg kan passe på at jeg har gitt meg selv det jeg trenger, mat,  kanskje det hjelper på nervene å trene? Lese? Prate?. Tenke gjennom hva jeg selv trenger for å prestere.
  • Tenke igjennom det hele mentalt. Hva skal du gjøre, hva skal du si når, hvor skal du gå fra den øvelsen til neste.
  • Ta en mentalprat med deg selv: Si et mantra, eller noen ord, se for deg den perfekte øvelsen, snakk snilt til deg selv. Tenk Pollyanna tanker( si tre gode, positive ting hver dag) her kan det være tre positive ting som gjør at dere lykkes, tre positive ting om deg selv, eller treningen eller bikkja.
  • Jobb deg inn i bobla, husk bestevennen din og gjør ditt beste utfra akkurat deres ståsted akkurat nå.

IMG_6143

Jeg har prøvd denne oppskriften, og skal prøve den litt videre for å se om det kan hjelpe.

Jeg har meldt meg på konkurranse til helgen, og jeg kjenner at jeg allerede nå må jobbe med det.

Jeg har noen punkt på lista som er krysset av, og når jeg ser på den-så ser jeg at det er bare mine ting som står igjen. Så det er jeg som må forberede meg.

FLOW

Hva er FLOW? eller å være i bobla som jeg kaller det. 

Det er å være i nuet, i et samarbeid med din beste venn, og dere kan ting så godt at det sitter i ryggmargen, dere er trygge og dere flyter framover- på trygghet, gjensidighet og samspill- alt fungerer.

  • Når har jeg flow?
  • Hvordan kan jeg finne den fram?
  • Hva kan jeg gjøre for å få mer flow?
  • Hvordan kjennes flow ut for meg?

Jeg hadde vel flow lørdagen når jeg vant stevne, alt fløt, vi var på nett-alt gikk på skinner. Jeg lot meg ikke affisere. Det var bare jeg og Prima.

 

Jeg aner ikke hvordan jeg kan finne den fram,men jeg har noen ideer og tanker.

Trygghet- jeg tror det er svært viktig for meg å være trygg.Trygg på omgivelsene, trygg på øvelsene, trygg på at Prima er med, trygg på at Prima er klar. Trygg på at vi har en sjans til å klare det.

Noen kaller meg perfeksjonist, og det er nok noe i det, men det bunner mer i trygghet enn i å være best.

Jeg har jo slitt lenge med å godta at poeng under 10, og enda under 8 er OK. Men er det fordi jeg har mistet troen på at vi kan gjøre det bedre, eller har jeg blitt bedre til å se det store bildet?

Så jeg tror trygghet er det store svaret her. Jeg må føle meg trygg på at vi kan øvelsene, og kan de godt nok selv i andre miljøer.

Det hjelper å se at Prima kan øvelsene, vi har bare innarbeida noen uvaner, og at mor er nervøs ødelegger mye.

Hva kan jeg gjøre for å få mer FLOW?

Jeg kan overtrene øvelsene så de sitter spikra i flere settinger og miljøer,at de sitter i ryggmargen, at jeg ikke trenger å tenke så mye. Jeg må nok utsette meg selv for flere stevner og nye miljøer for å at det skal bli trening av det.Jeg trenger flere forskjellige dommere, dommere skremmer meg. Så igjen er stevner,cuper osv eneste løsning?

Hvordan kjennes FLOW ut for meg?

Ikke lett å svar på. Men fredfylt, trygt og gøy. IMG_3332

 

Foredrag med Wergård

I går var jeg på foredrag med Eva Marie Wergård, et foredrag som omhandlet

Konkurransepsykologi- midt i blinken for meg.

Jeg sliter jo på konkurranser, jeg ødelegger jo for meg selv og hunden.

Så jeg var spent, og lurte fælt på hva vi ville få oppleve. Jeg har jo lest bloggen hennes en god stund, så hadde en ide om hva jeg kunne forvente.

Dette var bra. Veldig bra, to the point og  med gode historier som fulgte meg. Lite utenomsnakk og vissvass. Hun holdt tidsskjema, holdt seg konsis, sprudlende og engasjerende. Mye av stoffet kunne jeg fra før, og har jo drevet med noe av det. Men å få satt det i et slikt perspektiv, og i et nytt lys var veldig nyttig.

Pga betent skulder fikk jeg ikke tatt notater,så jeg prøve å huske stikkord fra det vi lærte.

 

IMG_4605

Dere er kanskje litt lei av dette bildet;), jeg er ikke:)

 

Hun begynte å snakke om FLOW- og hvordan det kjennes.

Og hun var opptatt av at man skulle huske, og nyte disse FLOW stundene, om de så var korte. Og selv korte FLOW stunder var viktige.

Så:

Mitt ansvar mot mine lagkamerater eller treningskompiser.

HUSK AT DU BLIR BEDRE AV Å TRENE MED DE SOM ER FLINKE.

Det er lett å bli sjalu, mistet motet, føle seg underlegen.

Men det er ofte sånn at hvis en har noen gode i klubben/gjengen så smitter det. Flere blir gode, fordi man trener hverandre gode.

Hunden er ofte et speilbilde på din egen mentalitet, dere speiler hverandre. Og smitter, både nervøsitet, glede, sinne, engstelse osv. .

Og hvordan kan mine tanker påvirke min hund, vil mine » åh herregud så dum den bikkja er» påvirke min hund?

Kan min tanker feks» dette går til helvete, vi kan jo ikke dette, osv» smitte over på min hund?

 

Noen hunder reagere med å bli skikkelig på når de merker at eier er nervøs, eller i ulage. Mens andre blir snusete, beveger seg seint, eller stikker- en reaksjon på hvordan eieren føler det inni seg. Noen hunder er veldig følsomme, andre ikke. Finn ut hvordan din hund reagere.

Så var det om hvordan man pratet til seg selv- og her kjente jeg meg igjen. For hvem var det som hadde en knall rally runde, gikk ut av ringen og tenkte: dette gikk bra, har sikkert disket. Eller jeg setter opp mål som: Ja det er 10 påmeldte, da satser jeg på å bli blant de 10 da. Eller: skal jeg gidde å stille? dommeren liker meg ikke, folk synes det er dumt at jeg bruker tid på dette, er så dårlig at jeg burde skamme meg for å delta, jeg er ikke god nok, gidder ikke å bruke penger på å melde meg på for det kommer til å gå dritt.

Som dere skjønner -dette er jeg god på. Men det er ikke spesielt lurt eller sunt i lengden.

Da skal man heller prøve å motivere seg selv, prate snilt til seg selv osv. Noe som jeg ikke finner særlig lett.

IMG_4097

Jeg har for spøkt sagt: at hvis jeg fikk like mye ros, kos og gode ord som Prima får i løpet av en dag, så hadde jeg også vært en blidfis med høy selvtillit( som Prima) istedefor en sur megge!

Hva tillater jeg meg selv å prestere mentalt- hvilke sperrer setter jeg selv for meg.

Hvordan påvirker omgivelsene meg, treningskamerater, vær, treningsforhold, hunden osv.

Hvordan prestere jeg optimalt?

Trenger jeg ro, trenger jeg noen som prater til meg, noen som pepper meg, noen som gir meg valium?  Hva med etter konkurransen?

Hvordan trener jeg meg selv til å prestere?

Hun var veldig på at vi hundefolk kan trening, vi kan legge opp trening, vi kan legge til rette for at hunden skal lykkes, vi kan belønning, vi kan legge press/minske press, forstyrrelser osv MED hunden. Men hva med oss selv?

 

Jeg bestemmer hvordan JEG vil tenke og reagere- finn ut hvordan!

Hvordan vil du være på trening, konkurranse, etter konkurranse osv.

Fokuser fremover, fokuser på detaljer men ikke mist helheten

IMG_2113

Å våge å tape er å våge å vinne

Det er en stor kamel for meg. Jeg er nemlig så drittlei av å tape, drite på draget, hive penger ut av vinduet på stevner, i LP. Rally er noe annet, skal skrive et innlegg om hvorfor.

Man måtte våge å gå ut av komfortsonen mentalt,  pushe seg selv, og våge at det gikk dritt og våge å berømme seg selv for ting som faktisk gikk bra.

Så var det at mental trening er som hundetrening. Du begynner i det små, du begynner så å bygge på, mer forstyrrelser, mer utfordring i små steg, ha en plan. Våg å tap, og våg å gi deg selv en klapp på skuldra for god jobb.

Tren overalt: i kø, på do, før du legger deg.

Noen fungere med å visualisere det i seg, det perfekte rallyløpet, den lekre fri ved fot, beste agilityløpet.Andre ved å bli filmet( når ting funker, klipp og lim det til en film hvis ikke hele programmet/ løpet er perfekt) og se det igjen, kjenne på følelsen osv.

Andre fungerer det å snakke høyt om hva du ser for deg, eller å skrive det ned osv. Finn din måte, hvor du visualiserer hvordan du skal føre deg og hunden gjennom programmet/løpet.

Så snakket hun om affirmasjon- dette har jeg også brukt litt. Dog synes jeg det er vanskelig.

Finn ting som du vil fokusere på, lag en setning, noen ord om akkurat det og gjenta det( til det sitter) Eller skriv det på et speil, en lapp du ser ofte, mobilen osv. Det kan være ting som:

VI er best, Vi kan alt, VI ruler- hvis du er den typen

Eller:

Vi er et team, vi våger, vi klarer, vi har fokus og samarbeid el

 

Så etter konkurranse eller trening tør å fokuser på:

Hva gjorde JEG bra, hvorfor funket det? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

HUSK: du gjør dette med bestevennen din-dere er et team

IMG_0313

REACH FOR THE SKY

 

 

Vi fikk en utfordring som vi fikk 21 dager på oss til å gjennomføre, eller forsøke.

Så får vi se hva som skjer.

 

 

 

 

Løpetid og treningsfri

Prima har løpetid, og selv om hun sikkert ikke hadde hatt vondt av å trene, så tar matmor takknemlig i mot. Matmor er nemlig særs lei av trening. Eller trening som skal føre til konkurranse.

For to ting har jeg lært det siste halvåret:

Jeg liker virkelig ikke konkurranser

Jeg har konkurranseinstinkt, men ikke vinnerskalle.

Så nå skal jeg nyte, å ikke trene en ting, jeg skal ikke konkurrere før langt ute februar.

Så nå blir det trening for gøy, mer shaping, mer triks, mer grunntrening.

Og masse fysisk mosjon, nå blir det tre uker med båndturer- da er det viktig å være kreativ.

Prima er fornøyd så lenge noe skjer. Tur er enda viktigere, mye snusing og må lese sladrepressen grundig- sånt pleier ikke gullmynter ha tid til.

Så i jula skal vi bare kose oss, og bare være oss to uten mål og mening.

Fine lille gullmynten min

IMG_8281

Hva nå blogg

IMG_2545Det sies at himmel og helvete er svært nærme hverandre, og det mye sant i det er min erfaring.

For en kort stund siden var jeg «på», følte vi var et team, at vi kunne klare alt. Sky is the limit. Nå føles det vi som er på vårt vante sted, mer som kloakk. Mer som at jeg atter en gang er skuffet og lei. Mistet motivasjon og føler vi kaver og jobber – til ingen nytte.

Så hva nå?

Ser vi på de konkurransene vi har hatt, så har jeg ligget på loooooooooserplasser hver enda gang. Utenom en gang, da havnet jeg på pallen. Ellers bunnsjiktet. Kjenner jeg er lei drittlukta. Og vi er tydeligvis ikke gode nok til å komme oss over det, så hva er vitsen?

Ser nå til neste år at det er 21 mulige konkurransedager- og hvis vi sier at det er ca 300 pr påmelding- så er det mye penger for å lukte drit!

Jeg har et konkurranseinstinkt, det er ikke til å legge under en stol. Du har det når du mister over 20kg, er i dårlig form, og på under to mnd sykler 2500 km for å slå en konkurrent med 50 mil. Jeg er nok også preget av: alt annet en førsteplass er tap!
Så da taper jeg- og jeg liker ikke smaken eller lukta!

Så hva nå??????
Jeg finner ikke gleden i å tape, finner ikke gleden i ha en hund som gjør det dårlig på hver konkurranse, lite fremgang, ikke klarer å forandre meg til å klare ting bedre, klarer ikke å le av at hunden min gjør «sjarmerende» ting i ringen som gjør at vi mister gode poeng. OSV
Dere skjønner tegninga.
Dessuten er jeg ræva på avreagering!!!!!

Vi vant

Hvertfall inni oss. For til tross en ganske dårlig oppvarming, så gikk det veldig bra på rallybanen i dag.

En gøyal bane, med akkurat passe utfordringer, og en SPIRAL!!! –

Og vi knuste SPIRALEN, vi klarte den både en og to ganger. Uten nøling, og uten tull. VI KLARTE DET!!!

Det var bare et treningstevne, så ingen plassering, eller poeng, men jeg hadde trolig fått opprykk:)

Ellers så la Prima fint i buret, uten utagering. Var høy men kontrollert på banen.

Fikk også en to knalle treningsøkter etterpå, hvor hun virkelig jobbet, var på og kontrollerbar!!!

Fine fine diggbare Prima

Fint treningstevne, koselig stemning og gøy å møte andre.

Så får vi sende noen gode tanker til folk i Paris!!! For en trist dag.

IMG_2332

Rally kurs

I helga har vi vært på rally kurs.

Og etter teorien på fredag, så lurte jeg på om jeg kanskje hadde bitt over litt mye. Jeg var den eneste som konkurrerte i kl 1, uten opprykk til videre klasse.

Tok det som en utfordring, og tenkte at noe lærer vi uansett.

Lørdag morgen, etter en fin morratur. Kom vi opp til hundehallen, og vi var 8 på kurs, og to observatører. Fikk  satt opp buret, og kikket litt på banen som spratt opp- og tenke OI. Det var et skilt på hele banen vi kunne:)

Briefingen gikk greit, og så var det å prøve seg. Vi prøvde oss på noen som tunnel- det synes Prima var dritgøy så hun tok den gjerne en gang til..) Vi hoppet over en god del, men Prima var på, og med godt fokus. Veldig gøy.

Hun lå også som en gudinne i buret sitt hele helgen(unntatt en pitteliten glipp sent søndag).

IMG_2042

Så var det tid for å lære litt nye skilt. Og vi prøvde masse forskjellige. Helgens latter var vel når vi skulle lære Prima tunnell, og hun tok tunnellen hun! Bare OPPÅ, ikke gjennom:) Ho er kreativ den gullmynten min:)

Hun gikk mye løs, det gikk utrolig bra. Hun hadde god fokus, fin konsentrasjon og var virkelig på hele tiden.  Selv om vi var flere hunder ute samtidig, og det skjedde mye rundt oss.

Merket på slutten av dagen at det var ikke like mye futt i ho, men var like med på å jobbe.

ELSKER DEN BIKKJA

IMG_2049

Det er så deilig når vi er på nett, og bare koser oss sammen. Det er så deilig følelse.

På slutten av dagen, sov hun faktisk litt i buret også.

Neste dag.

Her hadde jeg en merkelig følelse i magen, og det viste seg å stemme. Vi skulle gå konkurranse med en gang i dag. Jeg var den eneste som skulle gå KL 1, men skulle gjøre det uten bånd.

Jeg briefet nøye, og alle minuttene, og var kjempenøye på spiralen som er min frustrasjon.

Var helt svett i hendene, henta bikkja. Varmet opp, følte hun var på. Gikk inne på banen, og jeg skulle ønsket litt bedre kontakt, men ikke dårlig. Helt til vi kom til SPIRALEN- der fikk jeg blackout og husket ikke hvor jeg hadde gått- AAAARGHHHHH!!! Så da ble det disk. Hadde jeg ikke disket hadde jeg gått rett til opprykk. Pytt pytt!!!

Etter alle hadde gått var det lunsj og det var godt. Var helt tom i hodet.

Etter lunsj hadde noen fine økter igjen, dog kanskje litt lange jeg avsluttet før tida var ferdig selv med min turbomotor:)

Trente på rygging, snurr og sikk sakk. Hadde også fokus på kontakt og fvf. Ho jobbet knallbra i dag også. Veldig fint fokus og arbeidslyst. Smilte etter hver økt

IMG_2076

vi hadde også en økt med forstyrrelser, og der var tydeligvis andres leker KJEMPEVANSKELIG. Særlig visst det satt en person midt i lekehaugen, lekte og heiv på de lekene. Men etter noen glipper så funka det au. Gullmynten slo til igjen:) Ho har så utrolig godt av det, og hun har så godt av å trene selvkontroll.

Nå sitter jeg med masse inntrykk, lyst til å trene mer, lyst til å starte i konkurranse og få opprykk. Og en sliten hund! Det er også deilig.

Trening fremover

Vi har hatt vår første innetrening, og først skulle vi ha en konkurranse for å se nivået vårt.

Vi har nivå vi, det bare bølger litt opp og ned. Hva er hemmeligheten bak de som går jevnt i konkurranse til konkurranse, og gjør det pent, og nøyaktig.

Det vil jeg gjerne vite, for jeg vil bli en slik utøver. En jevnt god utøver!

Men tilbake til lissom konkurransen.

Aner ikke poengene, da jeg prøvde hardt å overse dommeren.

Tannvis: hun hoppet igjen på dommeren

Lineføringa: den var bedre enn sist, men jeg prater enten ikke, eller prater i hytt og gevær.

Innkalling: bra fart, men løper langt ut bak

Stå under hold: er det samme som det pleier, jeg bruker dobbeltkommando med hendene

Dekk fra holdt: her måtte jeg inn med dobbeltkommando, men hun lå

Hopp over hinder: her ble hun veldig distrahert av andre hunder, men gikk tålig

Avstandskommando:  Hun utfører bra, men setter seg fremover- jeg ble bare stående og måpe.

Så hadde vi  Enkeltdekk i stedet for fellesdekk. Og hun lå pent, og rolig hele tiden. Hun ble ganske opptatt av forstyrrelser.

Så igjen og igjen så ser jeg at nervene mine spiller inn,og ekstra ille når jeg ikke stoler  på henne. Jeg må også få vekk dobbeltkommandoene mine.

Ser også at mye lyd gjør henne forstyrret, litt usikker. Må jobbes med

Til slutt hadde vi lineføring med kontakt og møtetrening, og der roet jeg meg, og følte det gikk mye bedre. Men sliter med å få ned armen, og allikavel ha kontakt. Hun ligger ikke den hånda, som kommer rett i nesehøyda ho si.

Skal jo snart på rallykonkurranse, så da må vi trene på baner- og her sliter jeg. Mister flyten,og blir  vinglete og usikker. Jeg kan skiltene, men fomler.

Prima er i nytt treningsregime:

Lite og ofte og klikker.

Nå trene vi kontakt, sitt foran, lineføring med kontakt og attitude.

Nå er høsten kommet, og da går treningsmengden ned, da blir det mer fysisk- deilig det også.

Hva skal jeg huske:

Ha det gøy

Gjør det gøy for Prima

Kos dere sammen

det viktigste er å være sammen, og ha det gøy enn å få resultater!!!

Vi har mange år igjen å nyte sammen!!!

IMG_0231