Stikkordarkiv: konsentrasjon

Foredrag med Wergård

I går var jeg på foredrag med Eva Marie Wergård, et foredrag som omhandlet

Konkurransepsykologi- midt i blinken for meg.

Jeg sliter jo på konkurranser, jeg ødelegger jo for meg selv og hunden.

Så jeg var spent, og lurte fælt på hva vi ville få oppleve. Jeg har jo lest bloggen hennes en god stund, så hadde en ide om hva jeg kunne forvente.

Dette var bra. Veldig bra, to the point og  med gode historier som fulgte meg. Lite utenomsnakk og vissvass. Hun holdt tidsskjema, holdt seg konsis, sprudlende og engasjerende. Mye av stoffet kunne jeg fra før, og har jo drevet med noe av det. Men å få satt det i et slikt perspektiv, og i et nytt lys var veldig nyttig.

Pga betent skulder fikk jeg ikke tatt notater,så jeg prøve å huske stikkord fra det vi lærte.

 

IMG_4605

Dere er kanskje litt lei av dette bildet;), jeg er ikke:)

 

Hun begynte å snakke om FLOW- og hvordan det kjennes.

Og hun var opptatt av at man skulle huske, og nyte disse FLOW stundene, om de så var korte. Og selv korte FLOW stunder var viktige.

Så:

Mitt ansvar mot mine lagkamerater eller treningskompiser.

HUSK AT DU BLIR BEDRE AV Å TRENE MED DE SOM ER FLINKE.

Det er lett å bli sjalu, mistet motet, føle seg underlegen.

Men det er ofte sånn at hvis en har noen gode i klubben/gjengen så smitter det. Flere blir gode, fordi man trener hverandre gode.

Hunden er ofte et speilbilde på din egen mentalitet, dere speiler hverandre. Og smitter, både nervøsitet, glede, sinne, engstelse osv. .

Og hvordan kan mine tanker påvirke min hund, vil mine » åh herregud så dum den bikkja er» påvirke min hund?

Kan min tanker feks» dette går til helvete, vi kan jo ikke dette, osv» smitte over på min hund?

 

Noen hunder reagere med å bli skikkelig på når de merker at eier er nervøs, eller i ulage. Mens andre blir snusete, beveger seg seint, eller stikker- en reaksjon på hvordan eieren føler det inni seg. Noen hunder er veldig følsomme, andre ikke. Finn ut hvordan din hund reagere.

Så var det om hvordan man pratet til seg selv- og her kjente jeg meg igjen. For hvem var det som hadde en knall rally runde, gikk ut av ringen og tenkte: dette gikk bra, har sikkert disket. Eller jeg setter opp mål som: Ja det er 10 påmeldte, da satser jeg på å bli blant de 10 da. Eller: skal jeg gidde å stille? dommeren liker meg ikke, folk synes det er dumt at jeg bruker tid på dette, er så dårlig at jeg burde skamme meg for å delta, jeg er ikke god nok, gidder ikke å bruke penger på å melde meg på for det kommer til å gå dritt.

Som dere skjønner -dette er jeg god på. Men det er ikke spesielt lurt eller sunt i lengden.

Da skal man heller prøve å motivere seg selv, prate snilt til seg selv osv. Noe som jeg ikke finner særlig lett.

IMG_4097

Jeg har for spøkt sagt: at hvis jeg fikk like mye ros, kos og gode ord som Prima får i løpet av en dag, så hadde jeg også vært en blidfis med høy selvtillit( som Prima) istedefor en sur megge!

Hva tillater jeg meg selv å prestere mentalt- hvilke sperrer setter jeg selv for meg.

Hvordan påvirker omgivelsene meg, treningskamerater, vær, treningsforhold, hunden osv.

Hvordan prestere jeg optimalt?

Trenger jeg ro, trenger jeg noen som prater til meg, noen som pepper meg, noen som gir meg valium?  Hva med etter konkurransen?

Hvordan trener jeg meg selv til å prestere?

Hun var veldig på at vi hundefolk kan trening, vi kan legge opp trening, vi kan legge til rette for at hunden skal lykkes, vi kan belønning, vi kan legge press/minske press, forstyrrelser osv MED hunden. Men hva med oss selv?

 

Jeg bestemmer hvordan JEG vil tenke og reagere- finn ut hvordan!

Hvordan vil du være på trening, konkurranse, etter konkurranse osv.

Fokuser fremover, fokuser på detaljer men ikke mist helheten

IMG_2113

Å våge å tape er å våge å vinne

Det er en stor kamel for meg. Jeg er nemlig så drittlei av å tape, drite på draget, hive penger ut av vinduet på stevner, i LP. Rally er noe annet, skal skrive et innlegg om hvorfor.

Man måtte våge å gå ut av komfortsonen mentalt,  pushe seg selv, og våge at det gikk dritt og våge å berømme seg selv for ting som faktisk gikk bra.

Så var det at mental trening er som hundetrening. Du begynner i det små, du begynner så å bygge på, mer forstyrrelser, mer utfordring i små steg, ha en plan. Våg å tap, og våg å gi deg selv en klapp på skuldra for god jobb.

Tren overalt: i kø, på do, før du legger deg.

Noen fungere med å visualisere det i seg, det perfekte rallyløpet, den lekre fri ved fot, beste agilityløpet.Andre ved å bli filmet( når ting funker, klipp og lim det til en film hvis ikke hele programmet/ løpet er perfekt) og se det igjen, kjenne på følelsen osv.

Andre fungerer det å snakke høyt om hva du ser for deg, eller å skrive det ned osv. Finn din måte, hvor du visualiserer hvordan du skal føre deg og hunden gjennom programmet/løpet.

Så snakket hun om affirmasjon- dette har jeg også brukt litt. Dog synes jeg det er vanskelig.

Finn ting som du vil fokusere på, lag en setning, noen ord om akkurat det og gjenta det( til det sitter) Eller skriv det på et speil, en lapp du ser ofte, mobilen osv. Det kan være ting som:

VI er best, Vi kan alt, VI ruler- hvis du er den typen

Eller:

Vi er et team, vi våger, vi klarer, vi har fokus og samarbeid el

 

Så etter konkurranse eller trening tør å fokuser på:

Hva gjorde JEG bra, hvorfor funket det? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

HUSK: du gjør dette med bestevennen din-dere er et team

IMG_0313

REACH FOR THE SKY

 

 

Vi fikk en utfordring som vi fikk 21 dager på oss til å gjennomføre, eller forsøke.

Så får vi se hva som skjer.

 

 

 

 

Sporkurs med Geir B.Larsen

IMG_8289

Vi var masse forskjellige hunder på kurset. Her en kleiner i aksjon.

Første dagen hadde vi teori, og det var litt andre tenkemåter ute å gikk, spennende. Vi forklarte hva vi hadde som problem, og så skulle det legges opp etter hver ekvipasje. Spennende.

IMG_8291

Kleineren har funnet sporslutt:)

Jeg har jo problem med at det går alt for fort, at jeg føler hun jukser i sporet, og at det ikke finnes samarbeid oss imellom.

Hun har vel dette problemet: høy motivasjon, lav konsentrasjon og høy intensitet.

Det blir kræsj det:)

IMG_8294

Her en springer i dyp konsentrasjon.

Vi fikk mye god input og læring om de forskjellige spor, hvordan lære inn spor, sporoppsøk, og så hadde vi en grundig innlæring på sporline. Fin fin demonstrasjon og mye fornuftig, men så var det det med å få det med seg ut i feltet og bruke det. Ikke fullt så lett.

IMG_8307

Kleineren i aksjon, her må den rett og slett få tenkt seg litt om.

Første praksis dag rant, og jeg gruegledet meg. Spor  har blitt så negativt for meg. Og jeg blir ekstra forbanna i ulendt terreng, ho gyver på, jeg klarer ikke å lese sporet, hunden eller holde meg på bena.

Så jeg kjente jeg ble smålig irritert når han skulle ha meg opp en jævla fjellskrent, og i et rævaterreng- var jo akkurat det jeg hata. HMPFFFFF!!

Og jeg var ikke mindre positiv når jeg skulle gå det. Det endte med at Geir overtok lina, og jeg gikk bak og nesten surmulte. Synes alt var bare kaos som det pleier, jeg slet med terrenget, bikkja gikk for seg selv. Siste del av løypa gikk jeg med henne selv, og jeg kjente bare ulysten stige- dette var ikke gøy. Bare kaos.

Ble en prat med Geir på bunnen, jeg er lett å lese så han merket det nok godt.

Det jeg ikke merket var at jeg hadde en hund som prøvde å spørre om hjelp, men jeg var jo ikke mye til hjelp,så da prøvde hun bare selv. Og hun kunne gå spor, ingen tvil om det.

Vi ble enige om at jeg skulle gå et spor, med masse vinkler, følge terrenget og utnytte det til å utfordre hunden. I lettere terreng. Jeg var med, kan jo ikke gi seg med en gang….

Var veldig gøy å se de andre hundene i terrenget, se hva de gjorde, hvordan de løste ting. Spennende og lærerikt( og slitsomt).

IMG_8317 IMG_8327

bilder fra når jeg og Prima gikk vårt første spor. Vi begynte flatt terreng, så rett i en fjellvegg;)

IMG_8430

Han tok seg tid til å prate etter hvert spor, og han fulgte alle på alle sporene sine- knallbra gjort.Dedikert og engasjert.

IMG_8445 IMG_8449 IMG_8454 IMG_8455

border collie som gikk en av sine første spor, veldig gøy å se hvor den utviklet seg i løpet av kurset.

IMG_8456 IMG_8457

De fleste hundene synes vel vi tobente var noe treige…..

IMG_8458 IMG_8462

Andre sporet mitt gikk jeg helt selv, og prøvde å finne på fanteri og utfordringer- hjelper jo ikke at min ikke eier stedsans..host…. det ble et spor…

vi satte på, og her var det tydelig at Prima hadde lært noe av forrige spor( ho lærte masse, jeg gjorde ikke). Ho sakket farten, var nøye, gikk sporkjernen, hun gikk sekundærspor av og til, hadde greit drag i lina og var generelt roligere. DEILIG. Følte jeg hadde et visst samarbeid gående her. Og jeg klarte å lese bikkja, uten å gå på trynet. Etter dette sporet følte jeg at vi var på rett vei, helt overbevist var jeg ikke.

IMG_8483 IMG_8518

Nuffe i fint driv. Var kjempekoselig kurs, og selv om jeg til tider følte meg som en forvirra vegglus så har jeg nok lært noe, usikker på hva. Men at Prima har lært masse er det ingen tvil om.

Andre dagen følte jeg meg bedre, og tenkte dette skal vi klare. Og ble ikke fullt så deppa når jeg atter en gang ble slengt ut i ræva terreng. Jeg måtte klatre via et tre for å klare å krabbe meg opp en fjellskrent. Geir mente, kunne ikke forklare hvorfor, at hundene sporet bedre hvis en måtte løfte de,og hjelpe de i terrenget. Så jeg skulle løfte Prima både opp og ned- vel sprettballen gjorde det noe vanskelig….flir.

Vi la dette sporet i tett terreng/buskas og kløfter/raviner som hun skulle igjennom. Og det ble veldig tydelig at hvis Prima var usikker på terrenget så valgte hun bare en anna vei….Men når vi så først hadde kommet igjennom en vansklighet- så var det ikke vanskelig lenger:) Og selv om terrenget var fælt så følte jeg at dette gikk bra. Hvis jeg nå bare kan lære meg hvor sporet gikk…. for selv om sporet var bare 150 meter så husket jeg kanskje bare 50 meter av det..host.

Prima var knallfornøyd og storkoste seg. Jeg følte også litt forbedring, og koste meg.

Siste sporet til Prima skulle jeg også legge helt selv, og virkelig utfordre bikkja.

Så jeg gikk på steiner, gjennom delte trær, oppå steiner under hogst osv.

Så skulle jeg gå med Prima. Og siden JEG tullet med lina, skulle jeg lære noe denne gangen…Så jeg fikk beskjed om å gå, føle lina og se rett ned i bakken. Så gikk vi. Og jeg synes det var herlig. Jeg hadde kun lina å fokusere på, og kjenne etter. Mye lettere!!! Og Prima gikk så det kvein, utrolig bra. Her er hva Geir sa etter siste sporet vårt:

KNALLBRA spor, du har ei bikkje med potensiale. Fikk frysninger på ryggen når hunden selv velger å roe seg selv ned for å klare å konsentrere seg, veldig utfordrende bra spor, vært flink til å legge vinkler i terrengbytte( det har jeg ikke tenkt over selv når jeg gikk det), og du gikk rolig og konsentrert. JIPPPPPI!!!!!!!

Så vi fikk mye utav denne helga, selv om den begynte litt ræva:) Koselig kurs, med koselig folk, gøy å se de andre jobbe, engasjert kursholder og gøy  å se fremgang hos en selv og andre.