Stikkordarkiv: lydighet

Ståa akkurat nå i LP

Planen min nå er å ha et konkurransefri halvår. Og jeg tror ikke det blir noe problem, vi trenger å bygge noen broer igjen- jeg og Prima.

Men vi trener til kl 2, og det går fremover.

 

FELLESSITT koff 2

Hun sitter, og jeg kan gå avstanden og tiden. Dog trenger vi mye mengdetrening, og jeg trenger å overtrene den.

 

FRI VED FOT koff 3

Her jobber jeg med å bygge opp igjen gleden og intensiteten. Den er på god vei, dog må jeg jobbe med detaljene som når hun blir litt for intens blir hun skeiv bak. Hun må også lære seg å holde fokus okke som, hun blir litt lett distrahert.

 

STÅ UNDER MARSJ koff 2

Denne har vi jo hatt i kl 1 lenge,så denne burde sitte. BURDE.

Jeg sliter fremdeles med tjuvstart, og at hun ikke stopper perfekt( jepp jeg er kontrollfreak), og at hun blir stående og ikke tusler etter. Må rett og slett jobbes med.

INNKALLING FRA SITT MED STÅ koff 3

Denne har jeg ikke påbegynt ennå. Skal vi se på mulige problemer så er det at jeg kun kan bruke stemme/tegn, ikke begge deler. Og at hun stopper brått. Er også usikker på hvordan jeg skal lære det inne,finnes mange måter å gjøre det på.

Det er via matte

noe som ligger bak

shaping

stoppe fysisk

osv- må tenke mer på den.

FREMADSENDING MED DEKK koff 3

Her er vi på god vei. Vi trener den inn via matten, og det går strålende. Hun har skjønt poenget, og kan sendes fra flere retninger og avstander. Må passe på at ståen er god og solid, at hun løper rett og at hun ikke blir så ivrig at hun danser på matten.

IMG_2650

APPORTERING koff 2

Her er vi på stueplan. Vi jobber med å holde fast, uten kjeksing, uten å miste den, og gi den rolig fra seg. Vi er på god vei, men jeg tar det rolig. Dette er en øvelse som er lett å ødelegge.

FRITT HOPP OVER ÅPENT HINDER koff2

Denne har vi ikke trent på i det hele tatt, men jeg tar det ikke så tungt- er nok ikke den øvelsen jeg kommer til å slite mest med tror jeg.

KONTROLL OVER HUNDE PÅ AVSTAND koff 2

Her har vi mye arbeid, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i det. Hun har jo fått helt egne meninger i denne øvelsen. Og har både låste bakbein og låste forbein om en annen.

Men jeg tror at jeg må bryte den helt ned, og bygge den opp igjen. Men skal jeg ha låste bakbein eller forbein????? Må også bygge avstand.

 

HELHET koff 1

her må jeg jobbe med at hun ikke hopper opp på meg innimellom øvelsene, at jeg rolig og fint tar henne i fvf mellom øvelsene. Jeg må ha en jevn, fin flyt i programmet, fin stemning og logrende hale, men ikke for høy intensitet. Fullt fokus og herlig driv.

IMG_8591

I tillegg er målet vårt å oppnå min 160 poeng, altså stå karakter i alle øvelser.

Vi vil heller ikke ha gule kort, som er en advarsel og en mister 10 poeng. Her lurer jeg fælt på hva som gir gult kort, og hvor mye det blir brukt? 2 gule kort er det samme som disk. Men er det kun for den konkurransen?

  • Linen kan ligge i lommen, på dommers bord eller legges på utsiden av ringen. Halsbånd skal være på.
  • Hunden trenger ikke gå fvf mellom øvelser, men en kan ikke legge hunden ned og så kalle den til seg- da må en gå inntil og i utgangstilling.OBS
  • Fører skal bevege seg i rette linjer, helomvending skal foretas i samme linje- altså ikke en U.
  • I øvelser der en skal passere hunden skal det være halv til 1 meter i avstand itl hunden.Hunden kan passeres på begge sider, hvis ikke annet står.
  • Kommando for utgangstilling kan gis ved hver ny øvelse, og bli kommando kan gis ved øvelser der en forlater hunden
  • kroppspråk som skuldre, hode , vriing eller snuing som kan oppfattes som dobbeltkommando hvis overdrevet- igjen???????
  • FVF alle ekvipasjer skal få samme ruten å få, og samme kommandoer. Hundens skulder ved førers venstre kne, følge fører i paralell linje.Fører skal bevege armer og bein på en naturlig måte.
  • Fører står fritt til å velge størrelse på apportbukk
  • Karakteren 0 gis ved mislykket utførelse av øvelsen
  • Dobbelkommando skal gi karaktertrekk, ved flere kommandoer skal øvelsen underkjennes
  • Om en hund ikke inntar utgangstilling etter øvelsen er avsluttet er høyeste poengsum 8
  • Øvelsen underkjennes hvis fører ved tar et ekstra steg i øvelser med kommandering hvor fører skal stå i ro
  • En hund som dunker eller kolliderer med fører skal ikke gis mer enn 7.
  • IMG_6006
  • Om hunden mister apportegjenstanden og selv  plukker den opp kan det ikke gis høyere karakter enn 8.Kjeksing fører trekk i karakter, kraftig kjeksing gir ikke mer enn 5
  • om FØRER KONTROLLERER hunden ved å HOLDE I HALSBÅNDET gis det kult kort!!!!!!!!!
  • En hund som forlater ringen eller fører mellom øvelser gir kult kort
  • hund som forlater ringen gis ikke mer enn 5 i helhet.

Hoisann

mitt store ansvar blir å holde kontakt  med Prima, og styre min mentale frykt og nervøsitet.

Dette er noe jeg må jobbe knallhardt med.

 

 

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Nye øvelser og regler i Kl 2 i lydighet

Som sagt før, jeg er veldig glad for at de nye reglene ble som de ble. Og jeg har jo faktisk planer om å starte i kl 2. Og alle som kjenner meg, vet at hvis jeg først skal  starte- så gjør jeg det skikkelig. Jeg har som plan å starte i kl 2 på sommer/høst i 2017. Jeg vil at øvelsene skal sitte skikkelig. Prima har lettlært, men har sine problemer med stress/intensitet og det at hun avogtil tenker selv, og glemmer å høre etter.

Men la oss ta ta for oss øvelsene:

Vi mister fellesdekken med skjult fører, det synes jeg nesten bare er bra. Det er en øvelse vi sliter med.

Fellessitt i 1 min med synlig fører

Spennende, denne pleide jo å være i kl 3. Er veldig glad det er med synlig fører og kun ett minutt. 

Fri ved fot- er akkurat som før

Stå under marsj- er akkurat som før

Innkalling fra sitt med stå- er akkurat som før. Denne jobbes det hardt med. Må lage en god plan for å få en knallstå.

Fremadsending til ruta med dekk.Det er 15 meter til ruta, hunden skal legges ned i ruta. Fører marsjerer mot ruta- helt om marsj ca 2 meter fra ruta- så skal hunden kalles inn etter tre meters marsj.

Dette blir en gøyal øvelse, dog er jeg usikker på hvordan jeg legger den opp. Har vært innom å sjekke flere måter å lære den inn på- får se hva jeg lander på.

Apportering ny utførelse.Føreren går fra den sittende hunden, legger ned apporten ca 1 meter foran hunden, går så 10 meter til.Fører kaller inn/apportering til hunden med utgangstilling

Her er det mye nytt. Men virker som det er noe lettere. Hunden skal løpe mot en, ta apporten så i utgangstilling. Her er det om å gjøre øvelsen så pen som mulig med minst mulig tygging og fjas- noe Prima ikke er god på. her har vi en jobb å gjøre.

Hopp over åpent hinder. Samme som i kl 1, men med åpent hinder som brukes i FCI3

Ser jo for meg at Prima velger å smyge seg under, juhu liksom. Dette må virkelig jobbes med. 

Avstand- som før.

Helhet som før

Kjenner veldig på at jeg har veldig lyst på et kurs til neste år, trenger å få en dytt i ryggen ang kl 2. 

IMG_4852

Men det skal bli gøy å trene på noe helt nytt. Men jeg må huske på å gi det tid, bruke god tid og lære ting inn skikkelig. Jeg ble jo ikke god i kl 1 før etter et helt år.

Men kanskje vi debuterer i ringen i kl 2 neste år.

 

De nye reglene, og øvelser i klasse 1

 photo IMG_1573_zps26ff498c.jpg

Husker jo når vi fikk nyss om hva vi kanskje kunne vente oss, så ble jeg veldig negativ- og vurderte hele sporten. For i mine øyne så skøyt de seg i foten.

Men nå er det nye utkastet ferdig, og vi har nye regler fra 1.1.2017. Og det ble ingen rekrutt klasse- jippi. Det føltes så nedverdigende å måtte gå fra kl 1 til rekrutt. Heldigvis blir ikke det et problem.

Og det var ikke så galt dette her, var mye bra- og jeg ser jo at det en gjør i kl 1 bygger en videre på oppover i klassene. Det er lurt. Da er det ekstra viktig at grunntreningen sitter godt.

Tar en kjapp gjennomgang av de nye reglene

Tilgjenglighet: her skal en kun berøre snutepartiet, ikke se på tennene.

Bra, for mange dommere kan bli litt omstendelige i sin søk etter tenner.

Jeg tror det blir lettere for hunder med litt ymse gemytt å komme igjennom denne. Er det heldig for sporten?

Fellesdekk i 2 min med synlig fører. Akkurat sånn som det har vært før.

Lineføring. Akkurat lik som den var

Dekk fra holdt. Akkurat som før

Innkalling fra sitt. Akkurat som før

Fremadsending til ruta. Ny øvelse. Ruta skal være 3×3 meter, det er 10 meter avstand til ruta og hunden skal løpe ut stå i ruta.

Denne blir spennende og ny, lurer på hvor mye koff.? Her må jeg personlig lære inn helt nye øvelse fra bunnen av. Ser jo at denne øvelsen blir grunnsteinen videre opp i klassene. 

Er en helt ny øvelse for mange, og  er den første øvelsen som er fra oss. 

Hopp over hinder. Nesten som før, nå SKAL hunden settes 5 meter fra hinderet, ikke 3-5 som før. 

Avstandskontroll. Akkurat som før

Helhet: akkurat som før.

Vi mister faktisk stå under marsj, som blir byttet ut med ruta. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Men alt i alt, mye bra her.

Så i sommer blir det mye trening på å få en god stå, avstand ut, fra meg i forskjellige retninger, løpe fort ut til ruta. Ruteforståelse.

Samtidig skal jeg ta vare på de øvelsene vi faktisk har inne i kl 1. Så her har vi ikke tid til å hvile:) Men tror det blir gøy.

Og grunnen til at jeg må trene på de nye tingene er at pga løpetid er det ikke sikkert vi klarer å få inn to lp konkurranser til. Men vi får bare se.

Hva synes dere om de nye reglene?

 

 

 

Ta tak i ting

Leste nylig en blogg, hvor en som hadde gått konkurranse hadde gått rett i kjelleren, og hatt en skikkelig dårlig opplevelse på banen. Og var sur, skuffet og sint på seg selv. Og det er så deilig å se andre som også opplever det sånn. At folk jeg ser opp til også kan ha sine utrolig dårlige dager. Deilig å ikke bare få servert sånne «perfekte» blogger hvor alt går på skinner. Det går bare fremover og fremover, og alt funker.

Og etter å ha pratet med en god venn så har jeg også ting jeg vil ta tak i.

Etter forrige stevne var jeg skuffet, ikke over Prima, men meg selv. Jeg glemte avtalen vår, vi skal ha det gøy,og vi er et team.

Har også fått høre, smil i ringen. Det sitter langt inne, jeg er så konsentrert at å smile har jeg ikke overskudd eller tid til. Men hvis jeg får det til så utstråler jeg noe helt annet i ringen. Så Prosjekt SMILE begynner nu.

Vardehyttasept12050

Jeg må også puste mer i ringen, ta tida til hjelp. Hvis hun begynner med tullet sitt, som er frustrasjon- må ikke jeg bli frustrert og miste kontrollen- ond sirkel. Husk planen din. Hvis planen din som er: at jeg legger henne, eller setter henne og puster før vi beveger oss videre til neste øvelse( det er i transportene vi sliter) fungerer så forsett med det. Trolig vil helhetskarakteren ryke kraftig-men hva er viktigst? HUSK DET!

 

Det neste jeg må jobbe med er: utav ringen. Når jeg kommer ut av ringen så er jeg så sliten, lettet, sint, skuffet osv at jeg må ha en timeout. Det ender med at jeg løper mot buret, Prima inn- og så står jeg og puster. Det er jo egentlig ingen god avslutning for meg, og det er jo definitivt ingen god avslutning for Prima.

Jeg føler meg som en nybegynner i ringen, og vil gjerne bli tatt litt hensyn til- og jeg prøver å ta hensyn selv. Jeg sliter med at jeg stresser meg opp hvis folk har heftige belønning utafor ringen når jeg selv skal inn, eller at de lar hunder leke i nærheten av ringen osv… Derfor prøver jeg selv å være stille, rolig, lite leking, og gjemme meg litt i nærheten av ringen i forhold til andre. Så hvordan kan jeg løse dette?

  1.  Jeg her en person på utsida av ringen som tar Prima, roser ho, leker med ho og går ho litt ned etter jeg har vært inne i ringen.
  2. Jeg tar henne selv, gir henne godbiter og istede for å sette henne i buret bare lar henne være ute sammen med meg.
  3. Noen står klar med leke og ekstra godbiter og «krever» at jeg belønner bikkja når jeg er ferdig i ringen.

Hva gjør dere selv? og hvor viktig er det med heftig belønning etter endt program?

IMG_2113

Men jo mer jeg tenker på forrige stevne jo mer fornøyd er jeg. Så jeg er nok også en person som tar ting til meg litt sent- må få tenke over det.For jeg husker jeg ble spurt etter stevne om hva jeg følte- og jeg sa som sant var, at jeg var skuffet og det var tungt.

Personen spurte: var det ikke noe positivt, noe som du følte var bra- Nei svart jeg og mente det da.

I ettertid er det mye jeg er fornøyd med. Jeg ble ikke drept av dommeren, og det var to i ringen!!!!

Jeg fikk 9 på avstand, med masse forstyrrelser på utsida av ringen( at perfeksjonisten i meg egentlig ikke likte at jeg fikk bedre poengsum enn jeg følte jeg fortjente, holder vi kjeft om)

Jeg fikk 10 på stå under marsj, den har vi slitt med.

Jeg fikk 9 i helhet(hold kjeft perfeksjonist) og det med så kaotisk som jeg synest det var.

Jeg vant klassen min, og det gjorde min beste treningskamerat også- hurra. Og på samme banen i fjor, vant ei som jeg har beundret lenge. Og i år var det meg..

Det er første gang jeg skulle ønske jeg fikk filma meg selv, for jeg husker så veldig lite av det.

Jeg har fått kyd og ros av folk jeg ser utrolig opp til, sånt blir jeg rørt av.

Og jeg fikk masse applaus og heiing når jeg gikk i ringen- husker det vagt som en litt bråkete radio- Tusen takk til dere!!!

Jeg setter pris på det, selv om mitt ytre ikke faktisk viser det!

Nå har jeg nye mål å sette- for faen hvor langt vi har kommet så langt.

Stevne Hove

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Pinsen

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Tanker

Beklager ikke så veldig oppfinnsom tittel, men pytt sann.

Jeg har med stor interesse fulgt serien om familien Ingebrigsten på NRK i våres. Og det har jo vært ganske omdiskutert. At ungene i familien begynner målrettet og hard trening i ung alder, for å bli gode nok. Faren synes det er helt innafor,og mener man må satse for å lykkes- og gå janteloven midt imot. Ungene har jo selv vært med på det. To av de har jo gitt seg, de synes det ble for tøft, og mista motivasjonen. Men tre av de1,5  er jo i toppen i Norge. Og de elsker det de driver med. Så hva motivere de? Yngstemanns motivasjon er å bli best, og hvertfall bedre enn brødrene sine.

Jeg ønsker de lykke til på reisen og håper de klarer sine mål

Jeg drar dette over i hundeverden, og her kan man jo se lignende tendenser.

Valper kan nesten apportering og innsitt før de forlater oppdretter. Og de er gjerne ikke mye over  1,5 år før de er i Elite. Og det er jo utrolig at det går an, og hvor mye arbeid det ligger bak. Hurra til de.

Jeg er og har alltid vært litt på at: jo jommen skal valpene lære, mye og mest mulig. Men å konkurrere før de er godt over året satser jeg ikke på. Det er noe med modning både i hode og kropp som skal få satt seg. Det er noe med at det er vel og bra at de skal kunne et lydighetsprogram, eller gå et spor- men de har også så mye annet de skal lære. Hverdagslivet er så mye viktigere enn stevner. Så her hos oss går alt litt sakte. Og ja jeg kjente på det grønne trollet når søskna forsvant opp i klassene og jeg smakte på rekrutt.

Men Prima skal leve i mange år, og hvis jeg når toppen innen hun er to år, hva har jeg å hige etter?

Og det kreves mye for å holde seg i toppen, vet ikke om jeg har mulighet eller ork til det. Ser nå at jeg med kurs og div, så får jeg ikke trent mer enn en- to ganger i uken. Det holder ikke til å vinne i de høyere klassene.

Jeg  har jo klart målet mitt i rally i år. Det hadde jo vært litt fjongt å kanskje klare en tittel til? Før de nye reglene kommer til neste år.

Jeg har hvertfall lyst til å klare et sølvmerke i LP, og en tittel hadde vært gøy. Jeg orker ikke rykke ned til rekrutt til neste år. Da får det blir kl 1 omigjen.

Men ser jo også at de mnd det er mest stevner i høst, er da Primusen har trolig løpetid- så vi får se. Alt kan skje.

Men jeg er personlig glad jeg ventet med stevner til hun var noget eldre og mer moden. Ser mange kommer kjapt opp i klassene og så stangnerer det- hvorfor er det nok mange grunner til.  Personlig synes jeg nok at TTT- ting tar tid- er en god tanke.

Akkurat nå er det snart stevne, kjenner på nervene og at vi har øvd alt for lite. Men nå skal vi på fjelltur- gud det skal bli fantastisk.

IMG_2196

 

 

Litt rusten

I går heiv vi oss med på lydighetstrening, og jommen viste det seg at det trengte vi.

Lineføringen og fvf var rustne greier, dårlig posisjon, og ufokusert.

Fikk noen fine stå under marsj- prøvde med å ha leke bak, men suget ble for stort, så skal prøve med godbit i stedet.

Dekk fra holdt- er grei, men hun legger seg skeivt, vet ikke hvor mye jeg gidder å jobbe med det.

Fellesdekken var nydelig, og dekk med forstyrrelser- herlig at det fremdeles sitter.

Avstand- nja mye bra men jeg må varierer avstanden til henne.

Ellers en gøyal trening, med mye humor og godt humør.

Prima fikk leke heftig og rått med en treningsvenninne- sånt liker Primaer!

En sliten, lykkelig Prima og matmor i går kveld altså.

13151995_10156888158955174_772019010114877864_n

Den lille spiren

I påska har det florert av svært gode blogginnlegg, som virkelig har fått meg til å tenke og fundere. I påska ville jeg bare kose meg, for denne mentaltreningen er ganske slitsom og krevende til tider. Man må hele tiden passe på hva man tenker, og at man ikke lar seg gå tilbake til gamle tankemønster- oi det er så lett

.Feks: jeg skulle betale en stevneavgift- og nettbanken lå nede. Plutslig kom denne tanken tilbake: juhu da slipper jeg det stevne for jeg får ikke betalt. Var ikke vi egentlig ferdig med slike tanker da? Den nye tanken var : Nå skal vi betale for vi skal på stevne og gjøre vårt beste. Betaling=Best! Men jeg må hele tiden være på vakt ovenfor slike bakholdsangrep.

Men det jeg egentlig skulle skrive om var noe helt annet. Noe som også poppet opp i et blogginnlegg jeg leste.

Det fikk meg til å tenke masse rare tanker, og å innse hvordan jeg har forandret litt på hva jeg tenker.

Jeg husker jeg sa til oppdretter at jeg kom til å være veldig aktiv med hunden, jeg skulle trene mange forskjellige hundesporter- men jeg kom ikke til å konkurrere. Jeg var altfor nervøs, hadde alt for høye krav- og synes egentlig hele greia var negativt lada. Det synes oppdretter var helt greit, men nevnte også at det var lett å bli hekta hvis en først begynte:)

cropped-sistebildezsverige-valper-4-uker-470.jpg

Lille Lille Prima

 

Min fremtidige turkamerat og treningskompis- vi skulle hvertfall ikke starte konkurranser.

Men lydig bikkje skulle jeg ha, så jeg startet kurser, og vi ble jo ganske flinke etterhvert- hvertfall synes andre det. Men jeg skulle ta det langsomt, jeg skulle bruke tid på å bygge opp hunden både fysisk og psykisk. Og jeg skulle ikke være blant de som var så galne at de hadde elitehund rundt året- for vi skulle jo ikke konkurrere!! Sånn var det. Var nesten så jeg synes litt synd på disse hundene som presterte så tidelig. Så tok det med ro- dog begynte tanken å gnage at alle andre var jo kommet så mye lenger. Men var det noe å bry seg med, vi skulle jo ikke konkurrere- sånn var det ja.

Men på kurs måtte vi jo:)

Så vi gikk sporkurs, feltkurs, lydighetskurs og rallytreninger. Og følte jeg hadde supervalpen som kunne alt- potethunden min som var kapabel for alle muligheter.  Det var jo nesten litt synd å ikke vise hva hun var god for. Så jeg meldte meg på lydighets cuper, for på trening gikk det så bra. Første kvelden endte jeg opp i skogen mens tårene rant- jeg visste jo at jeg ikke taklet det. Dumme meg!!!

 

DSC_0237

Og de andre kursdeltakerene klarte det jo knallbra( i mine øyne). Men av en merkelig grunn, og støtte fra andre så skulle jeg utfordre meg selv og bikkja- vi skulle gjenta det.

Jaha- var det lurt da? Det var jo bare trening, det var jo bare for gøy, det var jo bare for å se hvor landet lå, og de andre treningskameratene synes visst denne torturen var gøy. Kanskje jeg tok feil?

Så jeg led meg igjennom flere cuper, gikk aldri særlig bra, jeg følte meg ræva etter hver gang men prøvde å overbevise meg selv om at det var fin fin trening. Dårlige poeng er gøy.

Men jeg gav meg ikke. Kanskje jeg begynte å bli hekta på torturen?

Jeg ble også «lurt» til å bli med på et rallystevne- for der var så vanlig å diske at om jeg gjorde det så gjorde jeg det som var normalt. Så jeg dro, og siden jeg hadde null tiltro til både meg selv og bikkja så endte vi på pallen. Det var en snål følelse- jeg var så langt fra stolt som jeg kunne komme, ikke var jeg fornøyd og var egentlig flau og litt skamfull- og forvirra. Mest forvirra. For skulle ikke vi diske?

Men der i det veldige små begynte nok en pitteliten spire å gro, en liten spire som jeg ikke var særlig flink med, ikke gjødsla, ikke vanna, ikke tok hensyn til. Men den var som en løvetann-nesten ikke i tankene mine. Kanskje vi kan, og er gode nok!

IMG_2000

For i alle andre stevner gikk det dårlig, og jeg beviste for både meg selv og oppdretter at det jeg hadde sagt var helt sant. Dette fungerte ikke.  Ser dere, nå har jeg bevist det. Nå kan jeg med god samvittighet gi meg. Vi har bevist at vi ikke fungere. Vi skal bli turkompiser så det så.

Men så gikk jeg på foredraget med Wergård, og der fikk spiren næringen den trengte. Den tvang seg fram gjennom negative tanker, og diffust hjernestøv- og sa her er jeg. Husk meg- bruk meg!

Så den gror, blomstrer og motbeviser meg selv. Vi kan visst vi:)