Stikkordarkiv: Prima

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Pinsen

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Hva er mitt ansvar?

IMG_6342

Hva er mitt ansvar ovenfor hunden på en konkurranse eller trening. Enda viktigere på konkurranse.

At hunden skal prestere sitt beste:

Da må den være luftet, matet(kanskje ikke matet, hva fungere best for din hund) den føler seg trygg enten i bilen, buret eller ved dine føtter.

At den vet hva som forventes av den, det øker trygghet både hos mennesker og dyr. At vi oppfører oss likt, og det er her jeg sliter. Jeg er så forandret på konkurranse at jeg ødelegger for Prima. Fordi jeg er nervøs.

Da har man to ting man kan gjøre:

  1. Man kan jobbe med seg selv, mentalt og fysisk. Utfordre seg selv i settingen, jobbe med hva som trigger nervøsiteten, hva som utløser det hele osv.
  2. Man kan vel for fader bare lære bikkja at du skal prestere okke som jeg oppfører meg. Jeg mener: de bikkjene klarer det utroligste, men IKKE DET lissom?

Jeg har vel innsett at størstedelen av ansvaret faller på meg, men at jeg kan også etter mer trening og konkurranse kanskje forvente at Prima tenker: åh ja nå stinker mamma, har skjelvende knær, peser som et bulldog og har høy skjærende stemme- da får jeg bare gjøre som det jeg får beskjed. For det skjer noe gøy til slutt.

Så hvis mitt ansvar er Prima å hennes behov-hvilke ansvar har jeg for meg selv?

  • Jeg kan være så godt forberedt som jeg kan, trent nok på de øvelsene vi skal igjennom, vite at det sitter i flere situasjoner og miljøer.
  • Jeg kan ha trent med folk som hjelper med, støtter meg, heier på meg og lager et miljø sammen med meg for å lykkes- omgi meg med rette folk
  • Jeg kan passe på å ha med de fysiske tingene jeg trenger, utstyr, klær, penger osv.Det hjelper ikke på nerver og lysten til å konkurrere hvis du sitter i sludd i altfor lite klær.
  • Jeg kan passe på at jeg har gitt meg selv det jeg trenger, mat,  kanskje det hjelper på nervene å trene? Lese? Prate?. Tenke gjennom hva jeg selv trenger for å prestere.
  • Tenke igjennom det hele mentalt. Hva skal du gjøre, hva skal du si når, hvor skal du gå fra den øvelsen til neste.
  • Ta en mentalprat med deg selv: Si et mantra, eller noen ord, se for deg den perfekte øvelsen, snakk snilt til deg selv. Tenk Pollyanna tanker( si tre gode, positive ting hver dag) her kan det være tre positive ting som gjør at dere lykkes, tre positive ting om deg selv, eller treningen eller bikkja.
  • Jobb deg inn i bobla, husk bestevennen din og gjør ditt beste utfra akkurat deres ståsted akkurat nå.

IMG_6143

Jeg har prøvd denne oppskriften, og skal prøve den litt videre for å se om det kan hjelpe.

Jeg har meldt meg på konkurranse til helgen, og jeg kjenner at jeg allerede nå må jobbe med det.

Jeg har noen punkt på lista som er krysset av, og når jeg ser på den-så ser jeg at det er bare mine ting som står igjen. Så det er jeg som må forberede meg.

VELKONDISJONERT

I dag har jeg og Prima vært hos dyrlegen. Hos de har de en dame som driver med fysioterapi og massasje. Jeg har villet sjekke ut Prima en stund, da hun er en særdeles aktiv hund.

Jeg synes hun har vært litt stiv i ryggen, og ikke tatt steget fullt ut. Men hun er er fri i alle hjørner, og spondylosefri- så da regnet jeg med det var noe smårusk. Det er alltid greit å få sjekket det ut før det blir noe mer utav det. .

Før vi kom inn så veide jeg Prima, hun veide 22, 8kg!!! Det er mye, og hun har gått opp i vekt siden i sommer, ca to kg på fire mnd. HJELP.

Men jeg mener selv at hun er slank, og det mente både dyrelegen og massøren- så da tenker jeg det er muskler.

Prima sto på gulvet, og fikk slikke på en leverposteitube mens M jobbet med henne. Det førte til at Prima sto stille, M fikk gjort jobben sin uten å bli rundslikket hele tiden. Hun ble så ivrig at hun slikket seg til blods på tunga……

M fant en litt stiv høyreskulder og litt stiv venstre hofte. Det kunne samsvare med at hun har fått seg en trøkk en eller annen gang.

Hun går jo også skeivt når hun trekker…

Hun var også pittelitt stiv i ryggen rett bak skulderbladene. Men hun fikk myknet opp, og gått over hele Prima- og resten så fint ut.

Hun var også imponert over hvor i god fysikk hun var i, og var fornøyd med at hun blir brukt så aktivt og variert. Hun får jo tur i skogen, tur i strikkline, sykling, bading, feltsøk, kløving, spor, osv.

Hun sa også at det var sjelden hun møtte hunder som var så godt muskulert i ryggen- veldig gøy å høre.

Hun mente også det var derfor hun så litt bulky ut, hun har rett og slett ikke så innsvingt midje pga store ryggmuskler- og jeg har jeg jo stusset på at hun ser feit ut. Godt å vite.

Så jeg skulle bare forsette som jeg gjorde. Ta litt mer turer i høyt terreng i rolig tempo, og gjerne mer skulderaksjon.

Deilig å vite at gullmynten er i form.

Som belønning kjøpte vi skinnsele til oss, nesten umulig å finne gode fine skinnseler.

Hvor mye mosjonerer du hunden? Og hva slags mosjon?

 

 

Gyldne golden i høstfarger

IMG_1162

Ble med Lotus og K på tur til Vardehytta og omegn. Jeg elsker disse turene, frihet, natur og en pustepause fra livet. Sjelsro og frihet er de største og sterkeste tingene på disse turene. Og selvsagt gode venner.

IMG_1186

Prøvde ut noe, og ikke med særlig hell. Jeg tenkte at kløv er fint for Prima, da får hun brukt kroppen, blir mer sliten  og drar kanskje ikke så langt ut. Vel, jeg hadde undervurdert den bikkja.

IMG_1192

Ho brydde seg ikke noe særlig hun. På begynnelsen av turen falt hun ned i en bratt bekkefar, og slet med å komme opp. Tenkte hun ble litt redd, nope. Var like vill og gærn.

IMG_1196

Denne kløven er fra Dogman, og jeg har fått den, så jeg tenkte den skulle prøves ut- hardt. Den besto alle testene. Den satt godt, den var etter litt plundring ganske enkel å få på, greie lommer, fin farge. Og den holdt ut alt Prima utsatte den for. Ikke en skramme.

IMG_1199

Lotus koser seg på tur. Og blir nok kanskje den som får kløve neste gang, for host det gikk vel ikke like greit med Prima som kløvhest.

IMG_1215 IMG_1224

Hun bar den stolt!! Men tok ingenting for å vasse, gå i gjørme med den, rulle med den, hopp og sprett over stokk og stein.

Kløven som begynte med 1kg i hver kløvveske, endte opp pga veldig mye bading( jepp den var ikke vanntett) veide når jeg kom hjem 6.1kg( det var ikke med i beregningen)

IMG_1240 IMG_1244

De er så vakre sammen. Og de er så herlige sammen. Frekke freidige Prima, og goslige og snille Lotus.

IMG_1252

Og de kler terrenget så godt.

IMG_1257

Prima har jo enda energi igjen, og vil leke. Lotus synes kanskje det ble litt mye..hehehe

IMG_1277 IMG_1286 IMG_1307 IMG_1311 IMG_1333 IMG_1335 IMG_1347 IMG_1367

Det var en fantastisk tur!!!!

Lotus og Prima

IMG_6557

Prima ligger ganske dypt i vannet, og sluker dermed ganske mye vann.

IMG_6566

Man kan ikke alltid se like smart ut:)IMG_6572

Kjekke Lotus, fine gutten som blir 8 år.

IMG_6577

Våre to vakre gyldenpelserIMG_6579 IMG_6591

Hvem vinner, unge eller gammel? IMG_6595 IMG_6600

Lotus rister på håret, og spør om han ikke ser kjekk ut.

IMG_6604 IMG_6606 IMG_6610

De lager kunstverk

IMG_6621

Her ser dere Lotus, for meg virker det som han ligger høyere med hodet, og dermed kanskje ikke svelger like mye vann.

IMG_6636

Fin selv om han er barbert på rumpa etter en kul som måtte fjernes

IMG_6639 IMG_6640

Han er en god blidfis:)

IMG_6653

De storkoste seg:) Vi tobente plukket masse blåbær, kjadda og koste oss. Takk for fin tur.

Deilig å ha litt fri, bare ture og kose oss.

GLADNYHET:)

Har helt glemt det bort. Men nå er det offisielt:

Hun er fri både framme og bak, så utrolig deilig. Så  0 foran- de har jo byttet dette fra bokstaver som det var før.

Og fin A bak.

Og ryggen er jo fri for spondylose.

Det er så deilig med frisk hund:)

IMG_1695

Og at hun også er herlig på innsiden er bare et utrolig stort pluss

DSC_0253

Prima sover i skyggen, mens jeg strikoser meg med Tour de France:)

1386758524206

Jeg har verdens skjønneste og fineste Prima, min egen lille gullmynt!!

Eksamen!!

Nå var dagen her, nervene kom tjohei.

Folk snakker om at de er i boble når de er veldig konsentrert, det stemmer på en prikk for nervøsitet også 🙂 Jeg følte meg så utafor, og så tilstede. Prima sov i bilen utover til stevneplassen, og jeg ble nesten litt bekymret for at jeg kom til å ha slapp hund på banen…. det var en bekymring jeg kunne spart meg 🙂

Jeg trakk egentlig nr 7, men fikk bytta meg til en nr 2- phu. Like greit å få det unnagjort. Jeg hadde henne i bur, jeg hadde varmet opp, trent litt. Så jeg gikk mer eller mindre rett på banen.

Ny bane, ny dommer og svært nervøs matmor. TJOHEI sa Prima.

Målene mine idag var:

1: jeg skal ikke bli så nervøs at jeg ødelegger for Prima, Nuvel..

2: jeg skal overdrive kroppspråket, og dobbeltsjekke så jeg ikke får 0. Jeg skal ikke bli sur for at jeg blir trukket for det. ( klarte de to første…….)

3: jeg skal belønne knall på utsida ringen……….nei glemte det helt bort…. det må jobbes med!!!!

Vi fikk en nydelig innkomst til banen, følte vi var skikkelig sammen.

Tannvis: 10 ho satt, men mer vrikking enn jeg er fornøyd med. Første gang med mann.

Transportetappen: helt grei

Lineføring: 8,5 Dommeren har sagt: er du klar, jeg har vinket til svar. Prima kikker meg inn i øyene, og slenger seg ned i en dekk. Det ble en noe skjelven Foooot, og jeg gikk. Jeg var så opptatt av den dumme klumpen i magen fordi jeg hadde fått null at jeg gikk litt i min egen verden. Fikk helt sjokk når jeg oppdaga at jeg ikke nulla……..

Transportetappe: grei, prata med dommeren om «0»

Dekk fra holdt: 9 Hun begynner fvf bra, men så detter hun ut, kommer inn igjen, og legger seg kjapt. Pen oppsitt

Transportetappe: tragisk

Innkalling fra sitt: 9, veldig fornøyd ho bumper selvfølgelig.

Transportetappe: mer enn tragisk- dette må jeg ta tak i. Jeg stoler ikke på henne, og hun er høy og prøver å klatre på meg. Blir bare kladd

Stå under marsj: 8 jeg var fornøyd, dog var hun litt sen med stopp.

transportetappe: ikke bra, her må jeg faktisk prøve å roe ned. Hun stresser seg opp og er forvirret.

Enkeltdekk i 1 min: 9,5   Synes den var grei, kjapt ned, litt tregere opp. Her var matmor også svimeferdig…

Men vi fikk ingen null, vi klarte bronsemerket. Og så klart hadde jeg ønsket meg høyere poengsum, man er da perfeksjonist. Jeg ble oppriktig sjokkert og overrasket da det viste seg at jeg vant:)

Veldig stas. Og jeg er allerede klar med nye mål og utfordringer.  Og jeg tror Prima følger med!

IMG_5408

VI KLARTE DET!!!!

Vi klarte altså bronsemerket i en alder av 14,5 mnd. Vi har brukt god tid på dette:) Det meste skyldes matmor som har enorme konkurransenerver, og har fobi mot karakterer under 8. Og man får jo litt prestasjonsangst når søstra har opprykk til kl 3. Men mi kommer mi au.

Hvert fall jeg selte på, og vi dro ut i mørket, og det ble en deilig tur opp til stevneplassen. Vel fremme merket jeg at magen begynte å romle, og nervene lurte. Hele turen hadde jeg sagt til meg selv: PRIMA kan dette, det er du det står på. LE og HA DET GØY!!!

Jeg ble andreperson inn, og jeg følte på oppvarmingen at hun var med, giret men oppmerksom. Så kom vi inn:

Tannvis: 10 poeng.

Her er jeg personlig litt uenig, hun var tilgjengelig, men hun reiste seg, trippet og fjåset litt. Ikke en pen og behersket tannvis.

Lineføring: 8

Ikke fornøyd, vi har jobbet med lineføringen, og hun har blitt så mye bedre. Her var det nok jeg som spilte inn. Hun hang litt, snuste i luften, og jeg var alt for kjapp i vendingene så jeg mistet henne. My bad. Men hun satt på alle holdtene.

Dekk fra holdt: 10

Denne var jeg fornøyd med, kjapp neddekk, ligger stødig hele tiden, og vrir seg ikke på vei inn, ei setter hun seg opp. Denne følte jeg godfølelsen på.

Her merket jeg at Prima ble litt sånn: eh du damen hva med belønning? Så jeg lekte koste litt med henne. Hun prøvde også stikke litt av for å sjekke området, kom med en gang jeg ropte. Glemte helt hva jeg skulle gjøre mellom øvelsene. Merket også jeg pustet veldig fort.

Innkalling fra sitt: 9

Søren også. Alt var perfekt bortsett fra at hun ble usikker på innsitt og sto litt lenge. Da vet jeg det. Dog fikk matmor en veldig høy pipestemme.

Stå under marsj: 10

Veldig fornøyd da jeg ikke føler at den sitter enda. Jeg vet ikke om jeg gav dobbeltkommando, men jeg pleier jo å gjøre det. Jeg vet derimot at jeg ordet STÅ kunne høres 1km unna. Helt unødvendig, og igjen nervene som spilte inn. Ho sto som en påle, og fikk nydelig fvf inn i knall holdt. Fornøyd med øvelsen, bortsett fra matmor.

Enkeltdekk i 1 min: 10

Her sto jeg og peste som en stranda hval, Prima virket hel uaffisert og lå som en påle. Ho reiste seg litt før min kommando men ellers en bra øvelse.

Helhetsinntrykk 10, veldig lykkelig og oppmerksom hund.

Vi ble best i klassen med 173 poeng, og et slags opprykk.

På vei ut ble det litt vel mye party, da Prima tok belønning i egne hender og herpa ringtauet- da klarte jeg å le!

Så alt i alt så klarte vi oss bra:) Og jeg skal nok konkurrere mer, men vi har mye å jobbe med. Særlig matmor:)

Nå er det å stabilisere øvelsene i KL 1

Grattis til de andre i gjengen som klarte det så bra, kanskje vi får flere treninger og konkurranser sammen.